Kjære Marianne!
Jeg husker da vi var små og Henning bad oss synge opera for ham i hagen deres på Ørnesveien. Og vi sang av hjertets lyst og følte oss som verdens beste operadivaer. Og så sprang vi videre og lekte gjemsel og kokte steinsuppe i lekestua.
Og så husker jeg hvordan 80-tallet med all ny musikk og fargerike artister inspirerte deg till å finne din helt egne stil. Da du fikk utfolde deg og være kreativ virket det som om du blomstret opp. Vi andre rundt omkring deg var vel ikke like frie i tanken, men du holdt fast ved å være deg selv.
Sånn husker jeg deg, som egensinnig og kreativ og fri. Håper du fortsatte med det og att du hadde ett bra liv under de alltför få år du fikk på jorden. Etter skoletiden hadde vi jo dessverre ikke längre noen kontakt.
Kondolerer till dine nærmeste, særlig John Are og Kenneth, som jeg jo også kjente under oppveksten.
Hvil i fred, Marianne!
Hilsen Torill